Mekanisk behandling
Mekanisk behandling innebærer ulike prinsipp, f.eks. spyling eller spyling i kombinasjon med børsting og metoder som skaper undertrykk og turbulens for fjerning av lakselus og skottelus.
Behandlingseffektivitet er avhengig av spyletrykk, eksponeringstid, fiskestørrelse og lusestadium i systemer med varierende teknisk utforming. Mekanisk behandling gir risiko for skader på fiskens slimlag, hudskader og skader på finner, øyne og gjeller. Ved lav temperatur er fisken ekstra sårbar, siden sårhelingen går tregere desto lavere temperaturen er.
Anbefalinger
Nedre temperaturgrense bør settes høyere enn ved annen type behandling, pga. den spesielle risikoen knyttet til sårproblematikk ved mekanisk behandling.
Overvåk fiskens adferd og andre operative velferdsindikatorer som skjelltap, sår, hudblødninger og øye- og gjelleskader. Følg fiskeadferden i merd nøye under behandlingen. Justeringer eller avbrudd gjøres ved unormale observasjoner av adferd eller uakseptabel velferdsscore.
For stor fisk/fisk med redusert helsetilstand kan man redusere spyletrykk, men små justeringer her kan gi betydelige utslag og man må vurdere fiskevelferdsmessige effekter opp mot behandlingseffekt. Metoden er avhengig av fiskestørrelse (tilpasset spyletrykk osv.) og fiskegruppen bør derfor ha jevn størrelse.
Unngå gjentatte behandlinger før fisken er tilstrekkelig restituert. Vurderinger av skinnhelse og operative velferdsindikatore bør være beslutningskriterier.
Risiko
Mekanisk behandling innebærer følgende risiko:
Velferdsutfordringer knyttet til slimtap, hudskader og gjelleskader som kommer i tillegg til behandlingsstresset
Mottakelighet for infeksjoner og redusert sårheling i etterkant av operasjonen, spesielt ved lave og synkende temperaturer
Erfaringsbasert kunnskap
Intervjuene og spørreundersøkelsen omhandlet i liten grad mekanisk behandling. Det ble likevel påpekt at mekanisk behandling ved synkende temperaturer kan skade fisken alvorlig, med sårskader og redusert slimlag. Spyling på vinterstid er derfor ikke ønskelig. Det ble også kommentert at man må justere eller avbryte behandlingen ved forhøyet dødelighet, mekaniske skader på fisken, gjelleblødninger eller andre avvikende adferdsendringer.
Det ble også anmerket at fart og rørgater kan være en utfordring. Mekaniske avlusingssystemer krever ofte ekstra rørføringer, ventiler og bend, og det er viktig å fokusere på fiskevelferd ved design av slike systemer i brønnbåter.
Litteratur
Mekanisk behandling kan gi negative konsekvenser for fiskehelsen.
-Velferdsutfordringer er knyttet til skjelltap, hudblødninger, gjelleskader i tillegg til behandlingsstresset i seg selv.
-Sjøvannstemperatur, spesielt lav og synkende, under og etter behandling har vist seg å være av stor betydning. Dette er relatert til risiko for videre sårutvikling og eventuelt bakterielle sekundærinfeksjoner. Tiltaksveilederen anbefaler ikke bruk av mekanisk behandling under 7 °C (Nygaard 2020).
-Stressbelastningen er også knyttet til håndtering i forkant, prosessen må derfor evalueres som helhet fra trenging i forkant til etter behandling når fisken er overført til mottaksmerd. Det finnes metoder i dag (f.eks. "Sensorfisk") som kan påvise områder hvor fisken utsettes for støt, slag etc.
-Behandling av visse fiskestørrelser (eksempelvis stor fisk) har i enkelte studier vist seg å være utfordrende for fiskevelferden. Det anbefales da å gjøre tilpasninger relatert til f.eks. spyletrykk osv.
-Avveining mellom spyletrykk (avlusningseffekt) versus velferd er viktig. Avlusningseffekt må ikke gå på bekostning av fiskevelferd. Krever god overvåkning og finere justering for å finne riktig behandlingsnivå (trykk) med minst mulig negativ effekt på fisken.